Selv om effektene av aminosyrer har vært godt studert er de fortsatt ikke godt nok anerkjent innen medisinsk vitenskap i Europa. Aminosyrer er de grunnleggende byggesteinene i proteiner. De brukes til å bygge strukturelle proteiner som kollagen, enzymer, levringsmekanismer, antistoffer, transportmolekyler, muskler og hormoner (for eksempel insulin). I tillegg spiller aminosyrer en viktig rolle i avgiftning av kroppen, dannelsen av nevrotransmittere, energimetabolisme og syntese av viktige stoffer som koenzym A.

På grunn av det faktum at en stor andel av befolkningen har et lite balansert kosthold ligger inntaket av aminosyrer ofte under internasjonalt anbefalt nivå. Ved forebygging og behandling av visse tilstander krever ofte gram-mengder av visse aminosyrer, noe som betyr at de bør tas som kosttilskudd.

Vegetarianere samt personer med kroniske sykdommer i leveren og nyrene har en større risiko for å utvikle en aminosyremangel. Ifølge ernæringsfysiolog Doris Meister utvikles aminosyremangel lettere ved katabolisme, forurensing og oksidativt stress. Aminosyrene arginin, cystein, glutamin, glycin, lysin, metionin og taurin har immunmodulerende virkning og er gunstig for personer med immunsvikt.

Studier viser at aminosyrene glycin og arginin har en positiv effekt på benmetabolisme. En optimal behandling av osteoporose bør derfor alltid inneholde behandling med aminosyrer. Det er dokumentert at aminosyrer er i stand til å stimulere osteoblaster, noe som gjør dem enda mer effektive enn konvensjonelle osteoporosebehandlinger. Aminosyrene alanin, cystein, metionin og glycin, på den annen side beskytter mot prostatalidelser.

Aminosyrer har et stort potensiale for bruk i behandling og forebygging av en rekke sykdommer, og det er rikelig med vitenskapelig dokumentasjon for dette. Pasienter med kroniske smerter kan ha fordel av å ta aminosyrer, antioksidanter og omega-3 fettsyrer. Det vises til at aminosyreterapi er gunstig for fibromyalgipasienter ettersom slik behandling reduserer smerteopplevelse og øker smertetoleranse.

Aminosyrer er også svært viktig i behandling av kreft. Dr Thomas Tallberg fra Helsinki presenterte sine studier som viser at pasienter med prostatakreft, leukemi og hudkreft får mer overskudd av å ta aminosyrer og andre mikronæringsstoffer. Han mener at aminosyrer skal alltid være inkludert i kreftbehandling.

Professor Köstler kritiserte at det er svært lite kreftforebygging og at pasienter vare begynner behandling etter å ha blitt diagnostisert. Han ser på styrking av immunforsvaret med aminosyrer som et viktig skritt i behandling av kreft og oppfordrer individualisert administrasjon av aminosyrer og antioksidanter til kreftpasienter.

Dr Jürgen Spona fra Ludwig Boltzmann Institute i avdelingen for obstetrikk og gynekologi i Wien universitetssykehus ser på individuelt tilpasset foreskriving av aminosyrer som en måte å forsterke behandling av pasienter med depresjon og gjøre den mer effektiv. I en randomisert, placebokontrollert dobbeltblindstudie viste den anerkjente forskeren at foreskriving av aminosyrer kan gi en betydelig forbedring hos pasienter med depresjon. Professor Spona anbefaler aminosyrer som en del av en anti-aldrings-strategi. Den menneskelige aldringsprosessen medfører ikke bare redusert tilgjengelighet av aminosyrer, men er også forbundet med en forandring i spisevaner, slik at færre aminosyrer blir absorbert.

Spona refererer også til arginin som "naturlig Viagra". Og Dr. Udo Böhm fra Unterwössen viser at kombinasjon av aminosyren arginin med folsyre gir effektiv beskyttelse mot hjertesykdom.

Arginin sikrer at blodårene kontinuerlig produserer nitrogenoksid og dermed optimaliserer blodstrømmen i hjertet og hjernen. Arginin beskytter også hjertet mot infarkt. Han vektla at effekten forsterkes ved samtidig tilskudd av arginin og folsyre.

Kilder

Gesellschaft für Ernährungsmedizin und Diätetik e.V.; International symposium »Neue Therapiestrategien durch Aminosäure- und Proteintherapie« (»New treatment strategies using amino acids and proteins«) avholdt 25 - 27 february i Praha.