Begrepet adaptogen brukes om enkelte planter og andre naturstoffer som historisk har vært knyttet til kroppens respons på fysisk og psykisk belastning.

Det er et mye brukt begrep innen urtemedisin og kosttilskudd, men det er viktig å forstå hva ordet faktisk betyr – og hva det ikke betyr.

«Adaptogen» er ikke en medisinsk diagnose, og begrepet betyr heller ikke at alle planter som omtales som adaptogene har samme egenskaper eller samme dokumentasjon.

Hvor kommer begrepet adaptogen fra?

Begrepet ble utviklet i forskningsmiljøer i Sovjetunionen på 1900-tallet og ble brukt om stoffer som skulle hjelpe organismen med å tilpasse seg ulike former for belastning.

Senere ble det foreslått ulike kriterier for hva som kunne regnes som et adaptogen.

I praksis brukes ordet i dag bredere enn den opprinnelige forskningsdefinisjonen, og forskjellige fagmiljøer kan bruke begrepet litt ulikt.

Hva menes med at en plante er adaptogen?

I moderne bruk blir en plante ofte kalt adaptogen når den forbindes med kroppens respons på belastning, utholdenhet eller generell motstandskraft.

Det er likevel viktig å skille mellom:

  • historisk og tradisjonell bruk
  • laboratorieforskning
  • kliniske studier på bestemte ekstrakter
  • markedsføringsbruk av ordet «adaptogen»

At en plante omtales som adaptogen betyr derfor ikke automatisk at det finnes sterk klinisk dokumentasjon for en bestemt effekt.

Er adaptogener det samme som stressbehandling?

Nei.

Mange adaptogene planter er undersøkt i forskning på stress, søvn, fysisk belastning og andre områder, men resultatene varierer mellom planter, ekstrakter, doser og studiedesign.

Det er derfor mer presist å se på forskningen på hver enkelt råvare enn å anta at alle adaptogener «reduserer stress» på samme måte.

Ashwagandha

Ashwagandha, Withania somnifera, er en av de mest kjente plantene som omtales som adaptogen.

Planten har lang brukshistorie i ayurvedisk tradisjon, og moderne forskning har undersøkt ulike standardiserte ekstrakter innen blant annet stress, søvn og fysisk ytelse.

Ashwagandha-produkter kan samtidig være svært forskjellige. Noen inneholder vanlig rotpulver, mens andre bruker standardiserte ekstrakter som KSM-66® eller Sensoril®.

Derfor bør forskning på én bestemt ashwagandha-råvare ikke uten videre generaliseres til alle produkter.

Les mer: https://urtesenteret.no/alternativ-medisin/ashwagandha/

Rosenrot

Rosenrot, Rhodiola rosea, har lang brukshistorie i deler av Europa og Asia og er en annen plante som ofte omtales som adaptogen.

Roten inneholder blant annet forbindelser som rosaviner og salidrosid.

Standardiserte rosenrotekstrakter har vært undersøkt i studier knyttet til blant annet tretthet, stressrelaterte symptomer og mental ytelse.

Også her varierer produktene, og dokumentasjon på ett bestemt ekstrakt gjelder ikke nødvendigvis alle rosenrotprodukter.

Les mer: https://urtesenteret.no/alternativ-medisin/rosenrot-rhodiola/

Ginseng

Ginseng brukes ofte som samlebetegnelse, men det finnes flere ulike planter.

Panax ginseng er asiatisk eller koreansk ginseng, mens Panax quinquefolius er amerikansk ginseng.

De inneholder blant annet ginsenosider, men sammensetningen varierer mellom arter, plantedeler og ekstrakter.

Det er derfor viktig å oppgi hvilken ginsengart og hvilken råvare som faktisk brukes.

Les mer: https://urtesenteret.no/alternativ-medisin/ginseng/

Schisandra

Schisandra, Schisandra chinensis, har lang brukshistorie i tradisjonell kinesisk urtemedisin.

Fruktene inneholder blant annet lignaner, ofte omtalt som schisandriner.

Schisandra har vært undersøkt innen flere forskningsområder, men som for andre adaptogene planter bør studier knyttes til den konkrete råvaren og formuleringen som er undersøkt.

Les mer: https://urtesenteret.no/alternativ-medisin/schisandra/

Eleuthero

Eleuthero, Eleutherococcus senticosus, ble tidligere ofte markedsført som «sibirsk ginseng», selv om planten ikke tilhører slekten Panax.

Den har vært brukt i forskning og tradisjonell urtemedisin i forbindelse med fysisk og mental belastning.

Forskjellen mellom eleuthero og ekte ginseng er et godt eksempel på hvorfor botanisk navn er viktig når man sammenligner urteprodukter.

Les mer: https://urtesenteret.no/alternativ-medisin/eleuthero-russisk-rot/

Har alle adaptogener samme virkning?

Nei.

Begrepet adaptogen samler planter med svært ulik botanikk, kjemisk sammensetning og brukshistorie.

Ashwagandha inneholder andre forbindelser enn rosenrot, og ginseng er kjemisk forskjellig fra både schisandra og eleuthero.

Det er derfor mer nyttig å se på hver enkelt plante og hvert enkelt ekstrakt enn å betrakte adaptogener som én ensartet produktgruppe.

Standardisering er viktig

Mange adaptogenprodukter bruker standardiserte ekstrakter.

Eksempler kan være:

  • withanolider i ashwagandha
  • rosaviner og salidrosid i rosenrot
  • ginsenosider i ginseng
  • lignaner i schisandra

Standardisering kan gjøre det lettere å vite hva et ekstrakt inneholder og å sammenligne det med råvarer som er brukt i forskning.

Det betyr likevel ikke automatisk at et standardisert ekstrakt er bedre enn hele planten.

Hvordan sammenligne adaptogenprodukter?

Når man sammenligner produkter, er det nyttig å se etter:

  • botanisk navn
  • plantedel
  • hel urt eller ekstrakt
  • eventuell standardisering
  • ekstraktforhold
  • varemerket råvare
  • mengde per dagsdose
  • hvilke andre ingredienser produktet inneholder

Dette gir et bedre bilde av produktet enn bare navnet «adaptogen» på etiketten.

Adaptogen er et nyttig, men bredt begrep

Begrepet adaptogen kan være nyttig som en overordnet betegnelse på enkelte planter med lang brukshistorie og forskning knyttet til kroppens respons på belastning.

Samtidig er det et bredt begrep som lett kan bli forenklet i markedsføring.

Det mest presise er derfor å se på den enkelte planten, råvaren, ekstraktet og forskningen, fremfor å anta at alle adaptogener virker på samme måte.