Urter og planteekstrakter har vært brukt i ulike medisinske tradisjoner i svært lang tid. I dag brukes mange planter både som mat, urtete, kosttilskudd og som utgangspunkt for forskning på biologisk aktive plantestoffer.

Det er stor forskjell mellom ulike urter, råvarer og ekstrakter. Derfor er det mer nyttig å vurdere hver plante og hvert produkt for seg enn å behandle «urtemedisin» som én samlet behandlingsform.

Hva menes med urtemedisin?

Urtemedisin omfatter bruk av planter eller plantedeler som rot, blad, bark, frø, frukt og blomster.

Produkter kan inneholde hele eller pulveriserte plantedeler, tørkede urter, flytende ekstrakter, standardiserte ekstrakter eller kombinasjoner av flere planter.

To produkter med samme plantenavn kan derfor være ganske forskjellige.

Tradisjonell bruk og moderne forskning

Mange planter har lang brukshistorie i europeiske, asiatiske og andre tradisjonelle urtesystemer.

Tradisjonell bruk kan gi nyttig informasjon om hvordan en plante historisk har vært brukt, men er ikke det samme som moderne dokumentasjon på klinisk effekt.

For enkelte planter finnes det randomiserte kliniske studier og systematiske oversikter. For andre består kunnskapsgrunnlaget hovedsakelig av tradisjonell bruk, laboratorieforskning eller mindre studier.

Hvorfor varierer urteprodukter?

Innholdet i et urteprodukt kan påvirkes av blant annet planteart, plantedel, dyrkingsforhold, høstetidspunkt, ekstraksjonsmetode, ekstraktstyrke, standardisering og produktets formulering.

Dette er en viktig grunn til at forskning på én bestemt råvare ikke nødvendigvis kan overføres til alle produkter med samme plantenavn.

Hva betyr standardisert ekstrakt?

Et standardisert ekstrakt er laget slik at det inneholder en definert mengde av ett eller flere utvalgte plantestoffer.

Eksempler er silymarin i mariatistel, withanolider i ashwagandha, rosaviner og salidrosid i rosenrot, curcuminoider i gurkemeie, bacosider i Bacopa og oleuropein i olivenblad.

Standardisering gjør det lettere å beskrive og sammenligne råvarer, men betyr ikke nødvendigvis at et produkt er bedre enn alle andre former av planten.

Hel urt og urteekstrakt

En hel urt inneholder plantens naturlige blanding av forbindelser i omtrent den sammensetningen som finnes i råvaren.

Et ekstrakt konsentrerer enkelte deler av planten og kan derfor gi et helt annet innhold per gram.

Det er derfor ikke alltid meningsfullt å sammenligne antall milligram mellom hel urt og ekstrakt direkte.

Hva forskes det på?

Moderne forskning undersøker både hele planter, standardiserte ekstrakter og enkeltstoffer fra planter.

Forskningsområdene varierer betydelig fra plante til plante. Noen av de mest undersøkte plantene i sortimentet er blant annet Ashwagandha, Rosenrot, Ginseng, Schisandra, Echinacea, Gurkemeie og curcumin, Mariatistel, Boswellia, Bacopa monnieri og Olivenblad.

For disse plantene finnes det egne artikler der råvare, ekstrakter, standardisering og forskningsområder beskrives mer detaljert.

Urter kan også ha biologisk virkning

At noe er plantebasert betyr ikke at det er uten biologisk aktivitet.

Enkelte urter kan påvirke legemidler eller være mindre egnet i bestemte situasjoner. Det er derfor fornuftig å se på produktets innhold, anbefalt bruk og eventuelle advarsler, særlig ved samtidig legemiddelbruk.

Les mer om enkelte urter og ekstrakter