Urteprodukter kan være laget på mange forskjellige måter. Noen inneholder tørket og pulverisert plante, mens andre består av ekstrakter der bestemte bestanddeler er konsentrert.
Det betyr at to produkter med samme plante på etiketten kan være svært forskjellige.
Forskjellen handler blant annet om hvilken plantedel som brukes, hvordan råvaren er behandlet, ekstraktforhold, standardisering og hvilke plantestoffer produsenten ønsker å bevare eller konsentrere.
Hva menes med hel urt?
Når et produkt inneholder hel urt eller pulverisert urt, brukes vanligvis den aktuelle plantedelen etter tørking og maling.
Det kan for eksempel være:
- rot
- blad
- frø
- bark
- blomst
- frukt
Et slikt produkt inneholder et bredt spekter av stoffene som naturlig finnes i råvaren.
Mengden av enkelte plantestoffer kan imidlertid variere mellom avlinger, voksested, høstetidspunkt og andre forhold.
Hva er et urteekstrakt?
Et ekstrakt fremstilles ved at utvalgte stoffer trekkes ut av planteråvaren ved hjelp av for eksempel vann, alkohol eller andre egnede ekstraksjonsmidler.
Etter ekstraksjonen kan væsken konsentreres og eventuelt tørkes til pulver.
Målet kan være å:
- konsentrere plantematerialet
- få et mer definert innhold
- fremstille en råvare som er lettere å bruke i kapsler eller tabletter
- standardisere bestemte forbindelser
Et ekstrakt er derfor ikke bare «mer av samme urt». Sammensetningen kan være annerledes enn i det opprinnelige plantepulveret.
Hva betyr 4:1, 10:1 eller andre ekstraktforhold?
Ekstraktforhold brukes ofte for å beskrive forholdet mellom mengden opprinnelig planteråvare og mengden ferdig ekstrakt.
Et 10:1-ekstrakt kan for eksempel bety at omtrent 10 deler råvare ble brukt for å fremstille 1 del ekstrakt.
Dette kan være nyttig informasjon, men ekstraktforholdet alene sier ikke alt om produktet.
To 10:1-ekstrakter kan være forskjellige dersom de er fremstilt med ulike plantedeler, ekstraksjonsmidler eller produksjonsmetoder.
Et 10:1-ekstrakt bør derfor heller ikke automatisk omtales som «10 ganger sterkere» enn vanlig urtepulver.
Hva er standardisering?
Standardisering betyr at et ekstrakt er fremstilt eller kontrollert slik at det inneholder en definert mengde av ett eller flere utvalgte plantestoffer.
Et ekstrakt kan for eksempel være standardisert til:
- en bestemt prosentandel silymarin i mariatistel
- et definert innhold av withanolider i ashwagandha
- en bestemt mengde curcuminoider i gurkemeieekstrakt
- et definert innhold av boswellinsyrer i Boswellia
Standardisering gjør det lettere å vite hva råvaren faktisk inneholder, og gjør produkter og forskningsråvarer enklere å beskrive presist.
Det betyr likevel ikke automatisk at et standardisert ekstrakt er «bedre» enn hele urten.
Ekstraktforhold og standardisering er ikke det samme
Dette er en viktig forskjell.
Et ekstraktforhold som 10:1 beskriver i hovedsak forholdet mellom utgangsmateriale og ferdig ekstrakt.
En standardisering beskriver derimot innholdet av bestemte forbindelser i ekstraktet.
Et produkt kan derfor være:
- et ikke-standardisert ekstrakt med oppgitt ekstraktforhold
- et standardisert ekstrakt uten at ekstraktforholdet er sentralt
- både standardisert og oppgitt med ekstraktforhold
- vanlig pulverisert urt uten noen av delene
Disse opplysningene bør derfor ikke brukes om hverandre.
Hvorfor betyr plantedelen noe?
Forskjellige deler av samme plante kan ha svært forskjellig kjemisk sammensetning.
Rot, blad, frø og bark kan inneholde ulike forbindelser og i forskjellige mengder.
Når man sammenligner to produkter er det derfor viktig å kontrollere hvilken plantedel som faktisk brukes.
Et ekstrakt av rot kan ikke uten videre sammenlignes med et ekstrakt av blad, selv om begge kommer fra samme planteart.
Hvorfor betyr ekstraksjonsmetoden noe?
Ulike plantestoffer har forskjellige kjemiske egenskaper.
Noen løses godt i vann, mens andre lettere ekstraheres med alkohol eller andre ekstraksjonsmidler.
Valg av metode påvirker derfor hvilke forbindelser som følger med over i det ferdige ekstraktet.
Det er en av grunnene til at to ekstrakter av samme plante kan få forskjellig sammensetning selv om milligramtallet er likt.
Er ekstrakter alltid sterkere enn hele urter?
Ikke nødvendigvis.
Et ekstrakt kan være mer konsentrert med hensyn til bestemte forbindelser, men «sterkere» er et upresist begrep.
Hva som er mest relevant avhenger blant annet av:
- hvilken plante det gjelder
- hvilken plantedel som brukes
- hvordan ekstraktet er fremstilt
- eventuell standardisering
- hvilke forbindelser man ønsker å sammenligne
Hele urter inneholder samtidig et bredt spekter av naturlige forbindelser som ikke nødvendigvis finnes i samme forhold i et konsentrert ekstrakt.
Hvordan sammenligne urteprodukter?
Når man sammenligner produkter er det nyttig å se etter mer enn bare antall milligram.
Se blant annet på:
- botanisk navn
- plantedel
- hel urt, pulver eller ekstrakt
- ekstraktforhold
- eventuell standardisering
- mengde av standardiserte forbindelser
- ekstraksjonsmetode dersom den er oppgitt
- anbefalt dagsdose
Dette gir et langt bedre sammenligningsgrunnlag enn kapselvekten alene.
Eksempler på ulike typer urteprodukter
Tre produkter i Urtesenterets sortiment illustrerer forskjellene godt.
Milk Thistle Full Spectrum inneholder 500 mg mariatistelfrø og er et eksempel på et produkt basert på hel råvare.
Avena Sativa 10:1 Ekstrakt inneholder et 10:1-ekstrakt av Avena sativa og illustrerer hvordan et ekstraktforhold kan oppgis.
Boswellia Serrata Superior kombinerer Boswellia-råvare med et ekstrakt som er standardisert til definerte nivåer av organiske syrer og boswellinsyrer. Det illustrerer standardisering som et annet prinsipp enn bare ekstraktforhold.
Eksemplene viser hvorfor det er viktig å lese mer enn produktnavn og milligramtall når ulike urteprodukter sammenlignes.
Hel urt og ekstrakt har ulike egenskaper
Det finnes ikke én produktform som alltid er best.
Hele urter og ekstrakter har ulike egenskaper, og hva som er mest relevant avhenger av planten, plantedelen, hvordan råvaren er fremstilt og hva man ønsker å sammenligne.
Det viktigste er derfor å lese etiketten og se på råvare, plantedel, ekstraktforhold og standardisering, fremfor å anta at det høyeste milligramtallet automatisk betyr det mest konsentrerte produktet.
